ERIK WERENSKIOLD OG HANS KRETS
Utfordringen fra Cézanne

5. juni - 3. oktober

I november 1908 oppdaget Erik Werenskiold Paul Cézannes maleri for alvor. Han så
Cézanne i Berlin i mai og ble begeistret. I november reiste han med Oluf Wold Torne, Thorvald Erichsen og Fredrik Collett til Paris hvor de blant annet opplevde den norske generalkonsul i Paris Auguste Pellerins store privatsamling av samtidskunst. Her var Cézanne den sentrale kunstneren. Dette møte skulle få stor betydning for særlig Werenskiold og Wold Tornes kunstneriske uttrykk.
Erik Werenskiold hevdet etter dette ”møtet” at Cézanne var den største kunster siden Rembrandt og at han var ”…udelukkende maler, hvis kunst virker bare ved store maleriske egenskaper, uten mer eller mindre uvedkommende tilsætninger.” Særlig var de opptatt av Cézannes kantete, geometriske oppbygning av malerikomposisjonen og hans synlige opphugne penselstrøk.
Cézannes innflytelse på det moderne maleri i det 20. århundre er udiskutabel også når det gjelder norsk kunst. Men bortsett fra å hevde en sammenheng er det i liten grad påpekt hva de norske malerne så hos Cézanne og på hvilken måte dette fikk konkret utslag i den enkeltes kunst. Utstillingen ” Erik Werenskiold og hans krets- utfordringen fra Cézanne”, som vises i Lillehammer Kunstmuseum sommeren 2010 problematiserer dette. Erik Werenskiold hadde en stor venne- og bekjentskapskrets. I denne sammenheng betyr Werenskiolds krets egentlig to grupperinger; miljøet rundt Oluf Wold Torne og Thorvald Erichsen og de sentrale norske Matisse-elevene. Det disse som skulle danne utbrytergruppen ”De 14”, som markerte samhold og avstand til andre ved å lage en egen paviljong under kunstutstillingen i forbindelse med jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. 

 I forbindelse med utstillingen utgis det en rikt illustrert bok med essays av professor Marit Werenskiold og professor Øivind Storm Bjerke.

Utstillingen åpner lørdag 5. juni kl 14.00